Svar på leserinnlegg

Meningsbrytninger og scenekunst for ungdom 

Den 28.01.25 skrev Truls Olufsen-Mehus et leserinnlegg i Kronstadposten med flere påstander om deler av scenekunsten som vises gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Scenekunstbruket er en nasjonal formidler av scenekunst i DKS, og vi ser oss nødt til å imøtegå noe av inntrykket knyttet til kunstnere og forestillinger som vi har i vårt repertoar (en repertoarbank av 151 forestillinger for barn og unge 0-20 år). Repertoaret vårt er kvalitetsvurdert av et kunstnerisk råd som består av scenekunstnere med ulike kompetanser og lærer/ pedagog.  

Har Olufsen-Mehus sett forestillingene han skriver om? En av forestillingene Olufsen-Mehus særlig omtaler er forestillingen Bare en våt munn av Katja Lindeberg produksjoner. Her er det mye informasjon som er utelatt. Forestillingen er basert på intervjuer med jenter og kvinner i ulike aldre. Alt som blir sagt i forestillingen er deres tanker, problemstillinger og erfaringer.  

 
Forestillingen er ikke for barn, men for ungdom over 16 år og voksne. Temaet er kvinnelig identitet og hvordan den møtes og behandles i samfunnet. Ja, den berører også sex og porno, fordi dette er en del av unges virkelighet. Forestillingen problematiserer blant annet hvordan kvinner ofte blir seksualisert og redusert til et objekt. Lindeberg Produksjoner har også laget en tilsvarende forestilling fra menns perspektiv som hadde premiere i fjor. 

I forbindelse med forestillinger i DKS får lærerne et pedagogisk opplegg med forslag til ulike vinklinger til et etterarbeid. Opplegget lærerne får til denne aktuelle forestillingen tematiserer utfordringer unge møter knyttet til seksuell makt og strukturer. Innledningen til oppgaven Olufsen-Mehus refererer til er: ”her kan lærer velge ut eller også legge til påstander. Noen av påstandene kan være for utleverende i noen grupper. Velg da disse bort”. Pedagogiske opplegg fungerer som verktøy lærere kan bruke fleksibelt, basert på hva som egner seg for deres elevgruppe. Det er stort spenn i både alder og modenhet i ulike elevgrupper, og lærere skal være godt kvalifisert til å vurdere hva som egner seg for sin gruppe elever. Det pedagogiske opplegget for denne spesifikke forestillingen er også oppdatert siden den sist var på turné i 2021, iht det Olufsen-Mehus referer til. Kunstnere er stort sett svært gode på å ta erfaringene de gjør seg i møte med publikummet sitt på alvor og gjøre nødvendige justeringer deretter. 

En ting er vi enige om: “Vi har et ansvar for å beskytte barna våre, samtidig som vi sørger for at de får oppleve kunst og kultur som inspirerer, utfordrer og kan lære dem noe.” Vi kommer derimot ikke unna at barn og unge, som resten av befolkningen, har ulik smak, ulike tanker og erfaringer rundt kunstopplevelsene de møter både i DKS og ellers. Det i seg selv er heldigvis ikke skadelig. Kunst kan utfordre oss, sette ting på spissen gjennom å iscenesette en situasjon, ett tema eller en handling. Barn og unge bør, på lik linje med voksne, ha tilgang til et bredt spekter av meninger, tolkninger og perspektiver slik at de selv kan foreta kvalifiserte valg knyttet til samfunnet og livet. 

Gjennom å være sammen om kunstopplevelser får barn og unge erfare problemstillinger de møter både nå og senere i et felles, og forhåpentligvis; trygt rom, slik skolen skal være. Sammenligner vi dette med den ufiltrerte informasjonsstrømmen de møter på sosiale medier og internett, der seksualisert innhold og vold er utbredt, vil en gjennomarbeidet teater- eller danseforestilling kunne gi en langt tryggere og mer reflektert tilnærming til disse temaene. 

Etter en kunstopplevelse i DKS kan altså elevene få mulighet til å stille spørsmål og utfordre hverandres opplevelser, meninger og perspektiver med en lærers kyndige veiledning. Å skape rom der barn og unge lærer seg å sette ord på det de har opplevd, respektere andres meninger og håndtere uenigheter er en viktig del av dannelsen – noe vi alle bør verne om i en tid preget av polarisering. Målet med kunstopplevelser er ikke at alle skal være enig, men å sette i gang tanker, refleksjon, en samtale eller en meningsbryting.   

Ifølge årsrapporten til Kulturtanken var det i 2023 vist 4161 produksjoner innen alle kunstuttrykk i den kulturelle skolesekken. Produksjonene som sendes på turné i DKS har vært innom en rekke instanser og personer som gjør grundige faglige vurderinger knyttet til om forestillingen egner seg for den aktuelle målgruppen, i skolen. I Olufsen-Mehus kommentar, som er basert på et fåtall produksjoner, såes det tvil om kunstnere og fagpersoner sin utdanning, kompetanse og erfaring innen både kunst, skole og målgruppe. Vi trenger diskusjoner om DKS og kunsten/ kulturen barna vokser opp i og med, men det må være basert på opplyst og riktig informasjon. Vi mener systemer som vi i Scenekunstbruket, og Den kulturelle skolesekken, representerer gir gode forutsetningene for kunstopplevelsene som barn og unge over hele landet får gratis i skoletiden.  

Til info: Katja Brita Lindeberg har sittet i Scenekunstbrukets kunstneriske råd siden høsten 2024. Hun satt ikke i rådet da forestillingen Bare en våt munn ble tatt opp i repertoaret i 2019. Scenekunstbruket har retningslinjer for habilitet og medlemmer sitter normalt i 3-4 år av gangen. Forestillingen Bare en våt munn ble programmert og spilte på Scenekunstbrukets festival, Showbox, i 2018.  

Tine Valavuo Tyldum, daglig leder Scenekunstbruket/ kunstnerisk leder Showbox